Prosedyreabstraksjon

Prosedyreabstraksjon er et begrep innen programvareutvikling som beskriver praksisen med å spesifisere hva en prosedyre gjør, uten å avklare hvordan den gjør det. Ved å bruke prosedyreabstraksjon kan man behandle en prosedyre som en sort boks: man kjenner innganger og forventet utdata, men ikke detaljer om implementasjonen.

Dette oppnås ved å definere et klart grensesnitt som inkluderer navn, parametere og returverdi, samt eventuelle bivirkninger. Implementasjonen kan endres eller optimaliseres uten at kallerne må endres, så lenge kontrakten i grensesnittet holdes. Grensesnitt bør være konsistente og stabile.

Fordeler inkluderer redusert kompleksitet, bedre modularitet og enklere testing, vedlikehold og gjenbruk. Prosedyreabstraksjon muliggjør at ulike implementasjoner kan byttes ut uten å påvirke klientkoden. Den støtter også inkapsling og informasjonshiding mellom moduler. Begrensninger kan være at overdreven abstraksjon skjuler viktige detaljer, eller skaper ineffektivitet hvis grensesnittet blir for generelt; det forutsetter også nøye kontraktsfesting og versjonering.

I praksis er prosedyreabstraksjon sentral i både imperativ og funksjonell programmering, og den ligger til grunn for API-design, moduldesign og design by contract. Eksempler inkluderer bruk av høyereordens prosedyrer og grensesnitt i objektorientert design, eller å tilby et sorterings- eller datatilgangs-API som skjuler algoritmen bak et veldefinert grensesnitt.

Se også abstraksjon, moduldesign og grensesnitt.