Projeksjonsteknikk

Projeksjonsteknikk er et fagfelt som omfatter prinsipper og metoder for å formidle bilder ved hjelp av en projeksjonsenhet og en lys kilde slik at et publikum kan se dem på en plan flate. Den brukes i kinoer, forelesningssaler, møterom, utstillinger og vitenskapelige miljøer, og varierer fra tradisjonell filmprojeksjon til moderne digitale systemer.

Historisk utvikling omfatter tidlig optiske projeksjonsapparater og magiske lanterner, videre til kinoprojektorer for film, lydspor og farge. Overgangen til digitale projektorer fra tidlig 2000-tall har bredt utbyttet seg til skoler, bedrifter og hjemmeunderholdning. Moderne projeksjonsteknikk omfatter prosjekter som bruker LCD-, DLP- eller LCOS-bildemoduler kombinert med ulike lyskilder, inkludert halogen, xenon, LED og laser. Viktige begreper er lysstyrke målt i ANSI lumen, oppløsning, fargerom og kontrast, samt feilfri fargegjengivelse og synlig skarphet under varierende omgivelseslys.

Typer av projeksjon inkluderer frontprojeksjon og bakprojeksjon, samt spesialvarianter som short-throw og ultra-short-throw for plassbesparelse. Vanlige bruksområder inkluderer undervisning, presentasjoner, underholdning i hjemmebiograf, og arrangementer, i tillegg til teknikker som projection mapping som projiserer på uregelmessige overflater eller bygningsflater. Design og installasjon innebærer ofte tilpasning av lerret eller vegg, korrekt avstand (throw ratio), innstilling av bildet og tilkobling til kilder og kontrollsystemer. Fremtidige trender peker mot laserbaserte projektorer, høyere oppløsning (4K/8K), HDR, og økt nettverksintegrasjon.