Prisrettferdighet

Prisrettferdighet er et begrep som omhandler hvor rettferdige priser på varer og tjenester oppleves eller anses å være av samfunnet. Det innebærer at prismet bør være rimelig, lett forståelig og tilgjengelig for ulike grupper i samfunnet, samtidig som det tar hensyn til kostnader, verdi og produksjonsvilkår. Begrepet brukes i debatter om forbrukerbeskyttelse, konkurranse og offentlig inngripen i prisdannelser.

Begrepet kan deles inn i to normer: distributiv rettferdighet og prosedural rettferdighet. Distributiv rettferdighet fokuserer på hvem som betaler og hvem som får nytten av prisene, og hvordan inntekts- og formueeffekter fordeles. Prosedural rettferdighet dreier seg om hvordan prisene fastsettes og hvilke krav til åpenhet, forklaring og rettssikkerhet som gjelder. Tiltak for prisrettferdighet inkluderer transparens i prisfastsettelse, begrensninger mot urettmessig prisdiskriminering, og beskyttelse mot prisüberbud eller prisgalopp ved krisesituasjoner.

Virkemidler for å fremme prisrettferdighet inkluderer konkurransepolitikk, prisregulering og subsidier, sosiale tariffer eller støtteordninger for lavinntektsgrupper, samt regler om pris- og informasjonsplikt hos markedsplasser og leverandører. Nyere utfordringer oppstår med dynamisk prisfastsettelse i digitale plattformer og algoritmer, der prisdifferanser og gjennomsiktighet blir sentrale temaer.

Kritiske spørsmål knytter seg til balansen mellom effektivitet og rettferdighet, og hvordan ulike normative rammer, som utilitarisme eller egalitarisme, kan rettferdiggjøre eller kritisere ulike prispraksiser.