Primærnøkkelen

Primærnøkkelen er den unike identifikatoren for hver rad i en tabell i et relasjonelt databaseskjema. Den sikrer entitetintegritet ved at hver post kan skiles entydig fra alle andre i tabellen og fungerer som grunnlag for referanse mellom tabeller.

En primærnøkkel må være unik og ikke-null for hver rad. Verdien bør være stabil og egnet til langvarig identifikasjon. Den kan bestå av ett enkelt kolonne eller en sammensatt nøkkel av flere kolonner (sammensatt primærnøkkel).

I SQL implementeres primærnøkkelen gjennom en PRIMARY KEY-constraint. Bare én primærnøkkel kan være definert per tabell, men tabellen kan ha flere kandidatnøkler som kunne fungere som primærnøkler før man velger en.

Naturlige nøkler (forretningsnøkler) brukes når nøkkelen har forretningsmessig betydning, men de kan være store, endres over tid eller være vanskelige å vedlikeholde. Som alternativ brukes ofte en surrogatnøkkel, ofte et auto-inkrementert tall, for å sikre enkel og stabil identifikasjon uten å påvirkes av forretningsdata.

Primærnøkkelen opprettholder relasjoner mellom tabeller ved å fungere som referansepunkt i fremmednøkler i andre tabeller. Fremmednøkler peker til primærnøkkelen og integriteten kan håndheves av databasen, for eksempel med CASCADE-oppdatering eller -sletting, eller SET NULL ved behov.

Anbefalt praksis inkluderer å velge stabile nøkkelverdier, unngå å bruke data som kan endres som primærnøkkel (som navn eller e-post), og å vurdere bruken av surrogatnøkler for enklere vedlikehold og bedre ytelse.