Primærnøkkel

Primærnøkkel er en kolonne eller en kombinasjon av kolonner som entydig identifiserer hver rad i en tabell. Verdien må være unik for hver rad og normalt ikke være NULL. En tabell har vanligvis én primærnøkkel, valgt blant kandidatnøklene; de andre kandidatnøklene kalles ofte alternativenøkler.

Primærnøkkelen brukes som identifikator i relasjoner mellom tabeller. Fremmednøkler refererer til primærnøkkelen for å opprettholde referanseintegritet, slik at verdier i en fremmednøkkel peker til eksisterende rader i primærnøkkelen.

Praktiske vurderinger inkluderer at databaser ofte oppretter en unik indeks for primærnøkkelen, noe som gjør oppslag og koblinger effektive. Verdier i primærnøkkelen bør være stabile og lite sannsynlige å endres; derfor velger mange en surrogatnøkkel, som et autoinkrementert heltall eller en UUID, når den naturlige nøkkelen er stor eller ustabil. Sammensatte primærnøkler brukes når ingen enkelt kolonne kan identifisere raden entydig.

Eksempel: Tabellen Kunder har kunde_id som primærnøkkel, samt navn og epost. Kunde_id brukes av andre tabeller som fremmednøkkel for å knytte data til kunder, mens epost ofte kan være unik men ikke nødvendigvis primærnøkkel.