Preposisjoner

Preposisjoner er små ord som viser forhold mellom ord eller setningsledd. De knytter et nominalt uttrykk eller pronomen til resten av setningen og danner preposisjonale uttrykk som ofte fungerer som adverbialer eller adjektivatiske tillegg.

De uttrykker vanligvis forhold av plass, tid eller måte, men kan også angi årsak, hensikt eller kilde. Eksempler som viser betydningen er «på bordet» (plass), «i går» (tid) og «med hjelp av» (måte). I setninger som «Hun gikk til butikken» eller «Boken ligger i vesken» angir preposisjonene bevegelse eller posisjon.

Preposisjoner deles ofte i enkle og sammensatte typer. Enkle preposisjoner som i, på, under, mellom, av, fra, med legger grunnbetydningen rett frem. Sammensatte eller komplekse preposisjoner består av flere ord og uttrykker nyanser som «i nærheten av», «midt i», «til tross for», «på grunn av» eller «i tillegg til».

Når det gjelder bruk av pronomen etter preposisjoner, tar pronomen ofte oblique-formen: meg, deg, ham, henne, oss, dere, dem. Substantiver etter preposisjoner følger vanligvis den oboslatte formen av setningen og trenger ikke endre kasus på samme måte som pronomen gjør.

Eksempler:

- Boken ligger på bordet.

- Jeg reiser i morgen.

- Han ga boka til meg.

- Vi gikk gjennom parken midt i byen.

Preposisjoner er en grunnleggende del av norsk grammatikk som bidrar til å uttrykke nøyaktige forhold mellom handlinger, steder og tider.