Preferanseoppfyllelse

Preferanseoppfyllelse er et begrep i beslutningsteori og økonomi som beskriver i hvilken grad et utfall, valg eller handel oppfyller en aktørs preferanser. Begrepet brukes for å vurdere hvor tilfredsstillende et resultat er i forhold til hva individet anses å foretrekke.

I formell forstand antas preferanser å være en binær relasjon ≽ over alternativer, og ofte antas de være fullstendige og transitiv. Hvis x ≽ y betyr at x er minst like bra som y, og x ≻ y betegner at x er klart bedre enn y. Preferanser kan representeres av en nyttefunksjon u slik at x ≽ y hvis og bare hvis u(x) ≥ u(y).

Når et menneske velger blant goder innenfor en budsjettbegrensning, søker vedkommende å maksimere sin nytte og dermed oppfylle sine preferanser så langt budsjettet tillater. Innenfor velferdsøkonomi brukes preferanseoppfyllelse som grunnlag for å vurdere samfunnsnytte, med prinsipper som Pareto-effektivitet og sosiale velgerfunksjoner basert på individuelle preferanser.

Revealed preference-teori forsøker å utlede preferanser fra observerte valg, og tar hensyn til skjevheter som følge av pris og inntekt. Begrensninger ved preferanseoppfyllelse inkluderer at preferanser kan være irrasjonelle, endre seg over tid (intertemporal inkonsistens), eller være påvirket av manipulasjon og informasjon.

Kritikk fokuserer ofte på at maksimalisering av preferanseoppfyllelse ikke nødvendigvis er lik empativt velferdsresultat, særlig hvis preferanser er urealistiske eller skadelige for andre. Likevel er begrepet sentralt i analyse av valg, prisdannelse og samfunnsøkonomisk evaluering.