Polarisasjonsretningen

Polarisasjonsretningen refererer til orienteringen av den elektriske feltvektoren i en elektromagnetisk bølge som er polarisert. For lineær polarisasjon har feltvektoren en konstant retning i hele vibrasjonen. I sirkulær eller ellipisk polarisasjon roterer eller endrer retningen med tiden, slik at det ikke finnes en enkel, fast retning over tid.

Polarisasjonsretningen kan beskrives ved en polarisasjonsvinkel i forhold til et referanseakse. Analyse av polarisert lys gjøres ofte med en polarisator eller analysator. Malus’ lov beskriver hvordan intensiteten som passerer gjennom et polariserende element avhenger av vinkelen mellom lysbølgens polarisasjonsretning og analysatorens transmisjonsakse: I_out = I_in cos^2 θ for lineært polarisert lys.

Når lys passerer gjennom anisotrope medier, kan polarisasjonen endre retning på grunn av lekkasjer i materiale eller optisk aktivitet. I slike tilfeller beskrives polarisasjonen ofte ved en polarisasjonsellipse, der hovedaksen og faseforhold mellom komponentene gir en beskrivelse av retningen over tid.

Bruksområder for forståelse av polarisasjonsretningen inkluderer optisk kommunikasjon, fotografi og film, LCD-skjermer og polariserende briller. Polarisasjonsretningen er også sentral i polarimetrimetri og i studier av materialers optiske egenskaper, hvor endringer i retning avslører informasjon om struktur, stress eller chiralitet.