Poengberegningen

Poengberegningen er prosessen der ulike kvalifikasjoner og prestasjoner omgjøres til et tallsum, som brukes for å rangere søkere eller deltakere i systemer som opptak til høyere utdanning, stipendordninger og visse konkurranser. Den legger grunnlag for objektiv vurdering ved å aggregere flere komponenter til én poengsum.

I høyere utdanningsopptak i Norge består poengberegningen typisk av flere komponenter. Hoveddelen utgjøres av karakterer fra videregående opplæring som omregnes til et standardisert poenggrunnlag. I tillegg kan man få poeng for supplerende kvalifikasjoner, som kurs, språkkunnskaper eller realkompetanse. Det brukes ofte tilleggspoeng eller bonusordninger, og det gjelder regler for vekting, maksgrenser og hvordan poeng legges sammen. Resultatet er en totalpoengsum som brukes til å rangere søkere og avgjøre opptak.

I andre sammenhenger, som idrett eller konkurranser, beskriver poengberegningen hvordan poeng tildeles for prestasjoner i ulike grener eller runder, og hvordan tid, straff eller effektivitet kan påvirke totalsummen. Av og til benyttes normalisering eller andre metoder for å gjøre poengsummene sammenlignbare på tvers av grupper eller konkurranser, med tie-breaker-regler ved knapp uavgjort.

Viktige kjennetegn er åpenhet i regelverket, konsekvens i anvendelsen, og mulighet for klage eller justering ved nye opptaksår. Poengberegningen er ment å gi en gjennomsiktig, relevant målestokk som kan tilpasses ulike mål og policyer, samtidig som den må balansere rettferdighet og faglig relevans.