Planleggingsfall

Planleggingsfall, også kjent som planning fallacy, er en kognitiv skjevhet der personer undervurderer tidsbruk, kostnader og risiko ved framtidige handlinger, samtidig som de overvurderer nytte og effekt av gjennomføring. Fenomenet fører ofte til urealistiske tidsplaner, budsjettoverskridelser og manglende beredskap for uforutsette hindringer. Planleggingsfall observeres i både private prosjekter og profesjonell prosjektledelse.

Opprinnelse og evidens: Begrepet ble popularisert av psykologene Daniel Kahneman og Amos Tversky i arbeider om beslutningstaking under usikkerhet. Forskning har vist at mennesker systematisk undervurderer hvor lang tid oppgaver vil ta, til tross for erfaring. Forsøk viser at estimater ofte tar høyde for selve gjennomføringen, men ikke for uforutsette komplikasjoner. Fenomenet kjennetegnes av en optimistisk førehandlingsorientering og svikt i å bruke relevant referansedata.

Årsaker og konsekvenser: Optimisme bias, fokusering på den planlagte prosessen og undervurdering av kompleksitet bidrar. Planleggingsfall fører til forsinkelser, budsjettoverskridelser og behov for senere justeringer, særlig i større prosjekter som bygg eller programvareutvikling og forskning. Prosjekter som ikke tar høyde for usikkerhet, risikofaktorer og avhengigheter, har ofte behov for betydelige omarbeidinger.

Mottiltak: Bruk av referanseklasse-forutsigelser (estimering basert på data fra lignende fullførte prosjekter), innføre buffere og kontingenter, dele opp oppgaver i mindre deler, gjennomføre premortem-øvelser og få uavhengig gjennomgang av planer for å redusere tilbøyeligheten.