Personvernreguleringen

Personvernreguleringen omfatter de regler som beskytter personopplysninger og angir hvordan organisasjoner kan samle inn, lagre og bruke dem. I Norge og EU er personvernreguleringen i hovedsak basert på GDPR (General Data Protection Regulation), og i Norge supplert av den norske personopplysningsloven som implementerer reglene i nasjonal kontekst.

Hovedprinsippene i personvernreguleringen inkluderer lovlighet, rettferdighet og gjennomsiktighet; formålsbegrensning; dataminimering; riktighet; lagringsbegrensning; integritet og konfidensialitet; samt ansvarlighet. Behandlingen av personopplysninger må kunne begrunnes i en av juridiske hvilepunkter, som samtykke, kontrakt, rettslig forpliktelse, vitale interesser, offentlig oppgave eller legitime interesser. Behandlingen av særlige kategorier av opplysninger krever strengere beskyttelsestiltak.

Rettighetene til registrerte inkluderer innsyn i egne opplysninger, retting og sletting (rett til å få feil opplysninger rettet eller undan for lagring), begrensning av behandling, dataportabilitet, og rett til å protestere mot behandling, inkludert mot automatiserte avgjørelser. Registrerte har også rett til å trekke tilbake samtykke når behandlingen bygger på samtykke. Prinsippene gjelder både offentlige organer og private virksomheter som behandler personopplysninger.

Håndhevelse og praktisk anvendelse innebærer krav om dokumentasjon av behandlingsaktiviteter, ivaretakelse av tilsynsmyndigheter og varsling ved databrudd. Under GDPR kan unnlatelse å etterleve reglene medføre sanksjoner og bøter. I Norge er Datatilsynet ansvarlig for tilsyn og veiledning, og nasjonale bestemmelser tilpasses kontinuerlig i tråd med utviklingen i europeisk rett.