Parasittisme

Parasittisme er et forhold der en organisme, parasitten, lever på eller i en annen organisme, vertsorganismen, på en måte som gir parasitten fordel og ofte skader verten.

Inndeling: endoparasitter lever inne i verten (for eksempel ormer og protozoer), mens ectoparasitter lever på vertens overflate (som lus, flått og midd).

Livssyklus og tilpasning: mange parasitter er obligate og trenger vertsorganismer for å fullføre livssyklus, mens fakultative parasitter kan leve fritt. Mange har ett eller flere vertskap og viser høy spesifisitet.

Typer og eksempler: makroparasitter som nematoder (rundormer), cestoder (belteormer) og trematoder (fluker); mikroparasitter som virus, bakterier og protister som for eksempel plasmodium.

Overføringsmåter: direkte overføring mellom verter, indirekte gjennom vektorer (mygg, flått), eller gjennom forurenset mat og vann. Mange parasitter har kompliserte livsløp med en eller flere mellomverter.

Påvirkning og kontroll: parasitter kan redusere verts helse og fitness, forårsake sykdom og økonomisk tap i medisin og jordbruk. Forebygging og kontroll inkluderer hygiene, vektorregulering, avl og behandlinger som antihelminthiske legemidler og antimikrobielle midler.

Betydning og forskning: parasittologi undersøker samsvar mellom parasitter og verten, utvikling av diagnostikk, behandling og forebygging, samt økologiske og evolusjonære konsekvenser.