PARPhemmere

PARPhemmere (ofte skrevet PARP‑hemmere) er en klasse legemidler som hemmer poly(ADP‑ribose) polymerase (PARP)-enzymene. PARP‑enzymer deltar i reparasjon av enkelttrådssprekker i DNA. Ved å blokkere PARP økes graden av DNA‑skade, noe som særlig rammer celler med mangelfull homolog rekombinasjon (for eksempel celler med BRCA1/2‑mutasjoner), og kan føre til celledød gjennom såkalt syntetisk lethality.

Bruksområder omfatter behandling av visse kreftformer, spesielt ovarial-, bryst-, pankreas‑ og prostatakreft der tumorene har BRCA‑mutasjoner eller annen homolog rekombinasjonsdefekt. PARP‑hemmere brukes både som monoterapi og som vedlikeholdsbehandling etter respons på kjemoterapi. Kjente preparater i denne gruppen er olaparib, niraparib, rucaparib og talazoparib.

Bivirkninger varierer, men vanlige plager er kvalme, tretthet, anemi og andre hematologiske forandringer. Alvorlige, men sjeldne komplikasjoner inkluderer myelodysplastisk syndrom og akutt leukemi. Resistens mot PARP‑hemmere kan utvikles, blant annet gjennom gjenoppretting av homolog rekombinasjon, mutasjoner i PARP eller økt efflux av legemiddelet.

Forskning pågår for å forbedre effekt og utvide bruksområder, blant annet ved kombinasjoner med kjemoterapi, målrettede legemidler og immunterapi, samt utvikling av biomarkører for å identifisere pasienter som mest sannsynlig vil ha nytte av behandlingen.