Organisasjonsformer

Organisasjonsformer, eller juridiske former for virksomheter og organisasjoner, beskriver hvordan eierskap, ansvar, styring og finansiering er organisert. Valg av form påvirker blant annet ansvar for gjeld, skatteforhold, hvilke krav som stilles til rapportering og hvilken type kapital som er tilgjengelig.

Blant forretningsmessige former finnes enkeltpersonforetak, aksjeselskap og ulike samvirkeformer. Enkeltpersonforetak (enkeltpersonforetak, ENK) har eieren som personlig ansvarlig for all gjeld og forpliktelser, og innebærer vanligvis en enkel registreringsprosess og direkte beskattning av overskudd som personlig inntekt. Aksjeselskap (AS) innebærer begrenset ansvar for eierne og krever en minimumskapital (30 000 NOK i Norge). Styret og generalforsamlingen styrer AS, og skatteplikten er på selskapets nivå med senere beskatning av utbytte til eierne. Allmennaksjeselskap (ASA) er en variant av AS beregnet for offentlig handel og har strengere krav til kapital og selskapsstyring. Det finnes også selskapsformer som ansvars- eller delt ansvar-selskaper: Ansvarlig selskap (ANS/DA) og kommandittselskap (KS). I ANS har alle eiere ubegrenset ansvar, mens DA deler ansvaret i bestemte andeler; KS har generalparter med ubegrenset ansvar og kommandittister med ansvar begrenset til innskudd.

For ikke-kommersiell virksomhet finnes organiseringsformer som forening og stiftelse. Foreninger er medlemsbaserte og ofte ånds-, kultur- eller frivillige formål, mens stiftelser eies ikke av medlemmer, men drives etter vedtekter for formålet. Samvirker (samvirke) er medlemsstyrte organisasjoner som fokuserer på felles nytte, ofte i landbruk, handel eller forbruksvirksomhet.

Valg av organisasjonsform avhenger av ønsket ansvarsdel, finansieringsmuligheter, skatteforhold og krav til styring og rapportering. Det bør vurderes mot behov for vekst, kapitalinnhenting og langsiktig bærekraft.