Oppdateringsfrekvensen

Oppdateringsfrekvensen beskriver hvor ofte et system oppdaterer sin tilstand eller presenterer ny informasjon i løpet av et sekund. Den måles i frekvensenheter, vanligvis i hertz (Hz). Én Hz tilsvarer én oppdatering per sekund. Begrepet brukes i mange sammenhenger, fra skjermer og videoinnhold til dataprosesserings- og målesystemer.

I grafikk og videoutstyr refererer oppdateringsfrekvensen ofte til skjermens oppdateringshastighet eller bildestrømmenes frekvens. Vanlige verdier er 60 Hz, 120 Hz, 144 Hz og 240 Hz. Høyere oppdateringsfrekvens gir jevnere bevegelser og redusert opplevd bevegelsesuskarphet, men krever kompatibelt innhold, grafikkmaskinvare og kan medføre økt strømforbruk og båndbreddebehov.

Innen programvare og datasystemer omtales oppdateringsfrekvensen ofte som oppdateringscadence: hvor ofte programvaren oppdaterer sin tilstand, henter nye data automatisk eller leverer nye datapunkter. Dette kan være fast tidsplanert (ukentlig, månedlig, kvartalsvis) eller kontinuelig og sanntidsbasert.

Sensorer og målesystemer bruker ofte en samplingsfrekvens, som også betegnes som oppdateringsfrekvens i bred forstand, målt i Hz. Samplingsfrekvens bestemmer hvor ofte data tas opp, og Nyquist-teoremet understreker at den må være minst to ganger høyeste frekvens i signalet for å unngå aliasing.

Valg av oppdateringsfrekvens innebærer avveininger mellom brukeropplevelse, ytelse og strømforbruk. Økende frekvens reduserer latency og gir jevnere respons, men øker kravene til datalevering og behandling. For brukere og systemer uten relevant raskt innhold gir svært høye frekvenser ofte lite merkbar forbedring.

Oppdateringsfrekvensen er et bredt anvendt begrep som varierer mellom felt, men har felles mål: å beskrive hvor raskt et system oppdaterer, og å balansere behovet for raske oppdateringer mot kostnader og ressurser.