Omsorgspermisjon

Omsorgspermisjon er en permisjon fra arbeid som gir ansatte mulighet til å være hjemme for å ivareta omsorg for et barn eller en annen nærstående som trenger pleie eller oppfølging. I Norge er ordningen forankret i arbeidsmiljøloven og i folketrygden, og den brukes ved sykdom, funksjonsnedsettelse eller andre situasjoner som krever tett oppfølging. Hovedformålet er å sikre nødvendig omsorg når behovet oppstår, enten i kortere eller lengre perioder.

Hvem som kan bruke omsorgspermisjon, og hva som regnes som en nær pårørende, varierer etter situasjon og avtaler. Vanligvis omfatter retten å ivareta omsorg for barn under 18 år eller for andre nære personer som bor sammen eller står i en tett relasjon til arbeidstakeren. Det er vanlig å varsle arbeidsgiver så tidlig som mulig og å kunne dokumentere behovet for omsorg, for eksempel med legeerklæring eller annen relevant dokumentasjon.

Varighet og betaling av permisjonen avhenger av situasjonen, tariffavtaler og offentlige ordninger. Enkelte dager eller perioder kan være dekket av omsorgsdager eller omsorgspenger fra offentlig ordning, noe som gir lønnsdekning. Andre ganger kan permisjonen være ulønnet eller delvis betalt av arbeidsgiver, avhengig av avtaler og praksis i virksomheten.

Omsorgspermisjon er vanligvis adskilt fra foreldrepermisjon, selv om de kan sammenfalle avhengig av familieforhold og behov. Kommunikasjonsråd og lokal praksis varierer, så ansatte oppfordres til å avklare vilkår med arbeidsgiver og eventuelle tariffavtaler ved behov for permisjon.