Omsorgsbedømning

Omsorgsbedømning er en prosess i kommunale sosialtjenester som har som formål å kartlegge og dokumentere en persons behov for praktisk og personlig hjelp, samt å avgjøre hvilke omsorgstiltak som er riktig og nødvendig. Vurderingen gjelder ofte eldre, personer med funksjonshemming, kognitiv svikt eller andre som har behov for støtte i hverdagen.

Prosessen involverer vanligvis innsikt fra personen selv, ofte i samarbeid med pårørende og helse- og sosialfaglige ansatte som saksbehandler, sykepleier eller ergoterapeut. Data samles gjennom intervju, hjemmebesøk og gjennomgang av lege- og helseopplysninger. Verktøy som kartlegger funksjonsevne, ADL/IADL, kognitiv status og risiko for fall kan brukes, samt vurdering av boforhold og sosialt nettverk.

Resultatet av omsorgsbedømmningen er et vedtak om hvilke tjenester personen har rett til, for eksempel hjemmehjelp, personlig assistanse, måltidstjenester, trygghetsskapende tiltak eller plass i institusjon. Det avtales en individuell omsorgsplan som beskriver tiltak, hyppighet og ansvarlige personer, og planen følges opp og justeres ved behov.

Juridisk står omsorgsbedømningen under sosialtjenesteloven eller tilsvarende regler og innebærer informert samtykke og rett til medvirkning. Parten kan klage eller anke ved avgjørelser som vedtak om tjenester eller plassering, og myndighetene skal behandle klagen etter fastsatte frister. Personvern og konfidensialitet skal ivaretas i hele prosessen.