Nyttjefunktion

Nyttjefunktion, også kalt nyttefunksjon, er et begrep innen mikroøkonomi og beslutningsteori som brukes til å modellere en forbrukers preferanser. Den tilordner hvert forbrukskurv eller produksjons-/forbrukssett et reelt tall som representerer tilfredsstillelsen eller nytten som forbrukeren opplever ved dette settet. I praksis er funksjonen definert på et sett av varene som er tilgjengelige for kjøp og konsum, og et høyere tall tilsier høyere nytte.

Personlige egenskaper ved nyttefunksjonen inkluderer vanligvis at mer av et godt ofte er bedre (monotonicitet) og at nytten avtar med ytterligere enhet konsumert av samme gode (demping eller konveksitet i indifferansekurver). Kontinuitet sikrer at små endringer i kurven gir små endringer i nytten. Mange modeller antas også konveks eller konveks-tilsvarende nyttefunksjoner, noe som gir stabile og velfungerende preferanser og trapper indifferenskurver til rette vinkler.

Når det gjelder måling, er nyttefunksjoner i mange standard analyser ordinale; det betyr at bare rangordningen av preferanser er observasjonbar, og alle strengt økende transformasjoner av u(x) representerer de samme preferansene. I andre sammenhenger, som velferdsøkonomi eller forventet nytte-teori, kan absolutte nivåer være meningsfulle.

Vanlige former for nyttefunksjoner inkluderer Cobb-Douglas u(x1, x2) = x1^α x2^(1−α), Leontief u(x1, x2) = min{αx1, βx2}, og lineære former u(x) = a1x1 + a2x2. Bruken av nyttefunksjonen strekker seg fra å utlede etterspørsel og prisfølsomhet til welfare-analyser og teoretiske tester av preferanser.