NoSQLlandskapet

NoSQLlandskapet betegner økosystemet av NoSQL-databaser—lagre som ikke følger en tradisjonell relasjonsmodell og SQL-skjemaer. Hovedideen er å sikre skalerbarhet, fleksibel datamodell og høy ytelse for store, varierte datastrømmer.

De vanligste typene er dokumentdatabaser (for eksempel MongoDB, CouchDB), nøkkelverdi-databaser (Redis, DynamoDB), kolonnefamilie-databaser (Cassandra, HBase) og grafdatabaser (Neo4j, ArangoDB). Disse tilbyr ulike dataobservasjonsmønstre og spørringsmuligheter, og støtter ofte horisontal skalerbarhet gjennom sharding og replikering.

Konsistensmodeller varierer mellom systemene. Mange prioriterer tilgjengelighet og partisjonstoleranse, og tilbyr eventual konsistens som standard, mens enkelte plattformer gir mulighet for sterkere transaksjoner eller tunbare konsistensnivåer. Skjemafleksibilitet og rask innsatte av nye felter er vanlige fordeler, men kan gjøre avansert spørring og dataredigering mer utfordrende i større applikasjoner.

Historisk oppstod NoSQL-landskapet i kjølvannet av behovet for skalerbare, distribuert webapplikasjoner på midten av 2000-tallet. Begrepet beskriver ikke et enkelt produkt, men en familie av teknologier som ofte kompletterer relasjonelle databaser i det som kalles polyglot persistence.

Vanlige bruksområder inkluderer sanntidsanalyse, innholds- og brukerdata i store applikasjoner, anbefalingsmotorer, logganalyse og IoT-datainnsamling. I praksis velger mange organisasjoner en blanding av NoSQL- og SQL-teknologier for å møte ulike krav, og fokus i NoSQL-landskapet er kontinuerlig i endring med nye teknologier og tjenestetilbud.