Nischkomplementaritet

Nischkomplementaritet er et begrep brukt i økologi og bærekraftig arealforvaltning som beskriver hvordan ulike arter bruker ulike deler av miljøressursene eller gjør det på ulike tidspunkter, slik at samlet ressursutnyttelse blir høyere enn ved ensartet utnytting. Konkurranse om begrensede ressurser kan hemme funksjonell diversitet, men nischkomplementaritet antyder at artssamfunn kan oppnå høyere produktivitet og stabilitet når artene har komplementære nisjer.

Nøkkelmåter: Nisjepartitionering skjer romlig (for eksempel forskjellige dybder i jord eller ulike mikrohabitater), temporalt (ressursbruk på ulike tider av sesongen) eller trofisk (ulike næringsveier, for eksempel ulike nitrogen- eller karbonkilder). Dette reduserer direkte konkurranse og letter sameksistens.

Virkning på økosystemet: Høyere mangfold av funksjonelle trekk gir ofte bedre utnytting av ressurser, produktivitet, motstandsevne og stabilitet i møte med miljøforhold. Empiriske studier i skog, grasmark og våtmarker viser at større nischkomplementaritet ofte er knyttet til høyere biomasseproduksjon, mer effektiv næringsomsetning og bedre resiliens.

Måling og anvendelse: Nischkomplementaritet kan vurderes gjennom mål for funksjonell mangfold og nisjekonsentrasjon, og ved analyser av overlapp i ressursbruk mellom arter. Begrepet er sentralt i forskning på biodiversitet og økosystemtjenester og har implikasjoner for restaurering, jordforvaltning og bevaringsplaner.