Nedbørsmønsteret

Nedbørsmønsteret beskriver den geografiske og tidsmessige fordelingen av nedbør i et område. Det omfatter hvor mye nedbør som faller i løpet av et år, hvordan nedbøren fordeler seg mellom sesongene, hvor intens den er, og hvor ofte regn eller snø opptrer i ulike tidsintervaller.

Det formes av samspillet mellom topografi, havtemperaturer og atmosfæriske sirkulasjonsmønstre. De viktigste nedbørmekanismene er frontal nedbør, konvektiv nedbør og orografisk nedbør, og deres betydning varierer med breddegrad, årstid og lokal geografi.

Observasjoner av nedbørsmønsteret kommer fra nedbørsmålere, meteorologiske stasjoner, radarsystemer og satellittdata. Isohyetskart og tidsserier i klimamodeller brukes til å beskrive og prognostisere mønsteret på ulike tidsnivåer.

Regionale mønstre er varierte. Tempererte kystområder har ofte milde, regnfulle vintre og varierende nedbør i sommermånedene; tropiske områder preges av monsoon-tilstander og sterke sesongvariasjoner; fjellområder opplever betydelig nedbør i perioder med løfting av luft mot topografi.

Klimaendringer forventes å endre nedbørsmønsteret ved å endre sesongfordeling, øke frekvensen og intensiteten av ekstreme nedbørshendelser, og i noen regioner å endre total nedbør. Effektene vil være regionale og varierer med geografi og økosystem.

Betydningen av nedbørsmønsteret inkluderer vannressurser, landbruk, flom- og tørkerisiko, samt påvirkning på økosystemer. Innsikt i mønsteret brukes i planlegging, infrastruktur og klimarelaterte risikoanalyser.