Naturfibrer

Naturfibrer er fibre som stammer fra naturlige kilder og ikke er syntetiske. De inkluderer plantebaserte fibre som bomull, lin, hør, jute, hamp, sisal og ramie, samt dyrefibre som ull, kashmir og silke. Naturlige fibre brukes i tekstiler, kompositter og andre materialer, og blir ofte foretrukket for sin fornybarhet og potensielle miljøfordeler sammenlignet med syntetiske fibre.

Fysiske egenskaper varierer mellom fibre, men generelt har naturfibre lavere tetthet enn mange syntetiske materialer og gode styrke-til-vekt-forhold, særlig for plantefibrene. De tenderer til å være fuktopptakelige, noe som påvirker mekaniske egenskaper og dimensjonal stabilitet. Termiske egenskaper varierer også, og mange naturfibre gir lavere varmeledning og god isolasjon. De er ofte biologisk nedbrytbare og kan være mer miljøvennlige, men også mer utsatt for fukt og biologisk påvirkning hvis de ikke behandles eller oppbevares riktig.

Produksjonen fra naturfibre til ferdige materialer omfatter vekst, innhøsting og forbehandling som retting og rensing for plantefibrene, eller spinn og behandling for dyrefibre. I kompositter brukes naturfibre ofte som forsterkningsfibre i polymerer, inkludert biobaserte resiner, for å oppnå lettere og potensielt mer bærekraftige materialer.

Typiske bruksområder inkluderer tekstiler (klær og møbelstoff), hage- og geotekstiler, og forsterkning i kompositter til bil, skip og bygg. Fordelene inkluderer fornybarhet, lavere energiforbruk i produksjon og potensial for nedbrytbarhet. Utfordringer er varierende kvalitet mellom partikler, fuktavhengige egenskaper og behov for riktig behandling og standardisering for å sikre konsistente egenskaper i sluttprodukter.