Nødsignaler

Nødsignaler er tegn, ord eller signaler som brukes når det foreligger umiddelbar fare for liv eller eiendom. De brukes i maritim, luftfarts- og landbasert sammenheng og kan være muntlige, visuelle eller elektroniske. Hensikten er å varsle om behov for rask hjelp og å få redningsinnsats i gang.

Internasjonale regler regulerer nødsignaler gjennom organisasjoner som ITU, IMO og ICAO. Systemer som COSPAS-SARSAT kobler satellitter og redningssentraler for å oppdage og lokalisere nødstedte. Nødsignaler skal være gjenkjennelige på tvers av land og språk slik at hjelpen raskt når fram.

Vanlige former inkluderer muntlige nødsignaler som Mayday-samtale over maritim eller luftfartsradio, vanligvis gjentatt tre ganger før detaljer om identitet, posisjon og behov annonseres; visuelle nødsignaler som flares, røyksignaler og andre godkjente lys- eller fargebaserte signaler; og elektroniske nødsignaler som radio-baserte beacons.

Elektroniske nødsignaler omfatter EPIRB (Emergency Position Indicating Radio Beacon) som sender 406 MHz-signal og posisjonsdata til satellitter og redningssentraler; SART (Search and Rescue Transponder) som gir radarrespons og letter lokalisering; samt ELT (Emergency Locator Transmitter) i luftfart.

Tradisjonelle nødsignaler som SOS i Morse-kode er historisk universelle og fortsatt anerkjent, men brukes mindre i dag i aktiv redning. Mayday-varslinger og andre protokoller er standard i radiokommunikasjon, og enkelte kanaler reserveres for krisesituasjoner.

Praktisk praksis: Fartøy og fly må ha fungerende nødsignaler og gjennomføre jevnlig testing av utstyr. Besetninger og operatører får opplæring i riktig aktivering og i å gi riktig informasjon til redningssentraler.