Månedslengde

Månedslengde er et begrep som brukes om varigheten av en måned. Det omfatter både den astronomiske måneds sykliske lengde og den civile kalenderens måneder, og brukes i tidtaking, kalenderberegninger og astronomiske observasjoner.

I astronomien brukes ofte to typer månedslengde. Den synodiske måneden er tiden fra en nymåne til neste nymåne, og den er omtrent 29,53 dager. Den sideriske måneden er tiden det tar for månen å fullføre en bane i forhold til stjernene, og den er omtrent 27,32 dager. Den synodiske måneden er den som oftest refereres til når man snakker om månens faser og tid mellom ny- og fulle faser.

I den civile kalenderen varierer månedslengden. Måneder har 31, 30 eller 28/29 dager, avhengig av hvilken måned og om det er skuddår. Den gjennomsnittlige månedslengden i den gregorianske kalenderen er cirka 30,4369 dager, som tilsvarer 365,2425 dager per år delt på 12. February har 28 dager i vanlig år og 29 dager i skuddår, mens de andre månedene følger faste mønstre.

I enkelte kulturer og kalendersystemer følger måneder basert på månens fasesyklus, ofte med 29 eller 30 dager og noen ganger med interkalære måneder for å tilnærme solåret. Månedslengde påvirker planlegging, tidsberegninger og konvertering mellom ulike kalendere.

Betydningen av månedslengde ligger i dens rolle som grunnlag for tidsinndeling og koordinering mellom astronomiske observasjoner og hverdagslig tidsbruk.

---