Monozygotiske

Monozygotiske tvillinger er tvillinger som stammer fra én zygote som deler seg og utvikler seg til to embryoer. Fordi de kommer fra det samme befruktede egget, har de vanligvis identisk genetisk materiale og er genetisk like.

Delingen skjer i løpet av de første ukene av svangerskapet. Tidspunktet for deling avgjør hvor mye tvillingene deler morkake og fostersekker. Ved tidlig deling (innen omtrent dag 4) får tvillingene ofte egne morkaker og egne fostersekker. Deling senere (omkring dag 4–8) gir én morkake men to fostersekker. Deling enda senere (dag 8–12) kan gi én morkake og én fostersekk. Ved svært sen deling (etter dag 13–15) forekommer i enkelte tilfeller konjoined tvillinger.

Genetisk er de vanligvis identiske: de har samme DNA i alle kroppsceller og er vanligvis av samme kjønn. Likevel kan små forskjeller oppstå gjennom epigenetiske faktorer eller somatiske mutasjoner som oppstår etter deling. Mitochondrielt DNA arves fra moren og er i prinsippet felles for begge tvillinger, men små forskjeller kan utvikles over tid.

Klinisk kan placentasammensetningen påvirke risikoen for komplikasjoner. Tvillinger som deler morkake (monokorioniske) har høyere risiko for tilstander som tvilling-til-tvilling transfusjonssyndrom (TTTS) og vekstforskjeller mellom fosterne. Regelmessig ultralydovervåkning i svangerskapet er vanlig; ved TTTS kan behandling inkludere laserkoagulasjon av forbindelsene mellom blodårene i morkaken eller andre inngripen for å balansere blodstrømmen.

Forekomsten av monozygotiske tvillinger er lav, anslått til omtrent 0,4 prosent av graviditetene. De forekommer i alle befolkninger og geografier. Prenatal diagnose bekreftes ofte ved ultralyd, og identiteten bekreftes ved DNA-testing ved behov.