Metasøkemotorer

Metasøkemotorer er søkemotorer som ikke har eget offentlige indeks over hele nettet. I stedet henter de søkeresultater ved å sende spørringer til flere andre søkemotorer eller databaser og presenterer et samlet resultatsett til brukeren. Dette gjør dem i praksis til søkaggregatorer som forsøker å gi bredere dekning enn en enkelt motor.

Slik fungerer de vanligvis: når en bruker skriver inn en forespørsel, sendes den til et utvalg av partnermotorer eller databaser via API-er eller andre tilgangsmetoder. Resultatene samles, duplikater fjernes, og rangeringen kan omarbeides basert på kilde eller en egen vektingsmodell. Noen metasøkemotorer tilbyr tilleggsegenskaper som filtrering etter kilde, språk eller tidsramme, og presenterer ofte en sammenstilling eller klynge-visning av resultater.

Historisk har metasøkemotorer hatt betydelig bruk, spesielt på 1990- og tidlig 2000-tall, med eksempler som Dogpile og KartOO. De ble brukt for å oppnå bredere dekning og for å søke i flere databaser samtidig, noe som også gjorde dem relevante i biblioteks- og akademiske sammenhenger. Med utviklingen av mer avanserte grensesnitt og tilgang til individuelle databaser har bruken av rene metasøk-tjenester declined, selv om konseptet fortsatt finnes i ulike former.

Fordeler og utfordringer: Metasøkemotorer kan gi bredere dekning og komparativ innsikt, men resultatene kan være dupliserte eller mindre konsistente, og rangeringen kan variere mellom kilder. De kan være avhengige av lisensiering og API-tilgjengelighet, og ytelse og personvern kan være bekymringsmomenter.