Metadatastruktur

Metadatastruktur beskriver hvordan metadata som beskriver dataobjekter er organisert og representert. Den gir informasjon om hva ressursen er, hvordan den er laget, og hvordan den kan brukes, deles og bevares. En slik struktur består av metadataelementer, attributter og verdier, samt relasjoner mellom beskrivelser og ressurser, og støttes av faglige standarder og skjemaer som sikrer interoperabilitet.

Hovedkategorier av metadata inkluderer deskriptiv metadata (tittel, forfatter, emne, språk, sammendrag), administrativ metadata (rettigheter, bevaring, tilgang, versjon), og strukturell metadata (hvordan komponenter hoper seg opp, filformat, arkitektur). Struktur kan også angi koblinger mellom ressurser, for eksempel mellom deler av et digitalt objekt eller mellom relaterte datasett.

Representasjon og standarder: Metadata uttrykkes ofte i maskinlesbare formater som XML, RDF eller JSON-LD. Kjente skjemaer inkluderer Dublin Core for generell beskrivelse, ISO 19115 for geografiske data, PREMIS for bevaring og provenance, og schema.org for webinnhold. I praksis brukes ofte flere standarder sammen, og identifikatorer som DOI eller URIs gir entydighet og koblinger.

Formålene med en metadatastruktur er å lette søk og gjenfinning, sikre interoperabilitet mellom systemer, støtte bevaring og dokumentasjon av provenance og rettigheter, samt legge til rette for gjenbruk av data i forskning, arkiv, bibliotek eller media.

Utfordringer inkluderer språklig og faglig variasjon, ufullstendige eller motstridende metadata, behov for livssyklusforvaltning og versjonering, samt krav til kvalitetssikring og automatisert innsamling. God praksis innebærer klare instrumenter for kvalitet, dokumentasjon av kilder og prosesser, og vedlikehold av metadataregistre og koblinger mellom ressurser.