Mellomlagringsområde

Mellomlagringsområde, ofte referert til som en buffer, er en midlertidig lagringsplass som holder data mens de flyttes mellom en kilde og en destinasjon eller mellom ulike hastighetsnivåer i et systeem. Hovedformålet er å dempe forskjeller i gjennomstrømming og synkronisere hastigheten mellom produsent og konsument, slik at data kan flyte jevnere og med lavere ventetid.

Mellomlagring brukes i mange sammenhenger, for eksempel i operativsystemer og programvare som håndterer I/O, hvor data som leses fra eller skrives til en enhet lagres midlertidig i en buffer. I disk- og filsystemer finnes skrive- og lesebuffer, som møter bursttrafikk og reduserer opphold. I nettverksutstyr brukes send- og mottaksbuffer for å håndtere jitter og variasjon i pakkeflyt. Grafikk- og audiovisuelle systemer benytter ramme- og lydbuffere for å sikre jevn visning og avspilling. I programvare kan mellomlagring også brukes til å samla data før lasting eller behandling, for å forbedre ytelse og respons.

Forskjellen mellom mellomlagringsområde og cache er ofte at bufferens primære rolle er å dekke asynkron dataflyt og midlertidig oppbevaring i overgangssituasjoner, mens cache vanligvis forsøker å holde data som sannsynligvis vil bli brukt igjen, for raskere tilgang. Valg av størrelse, minnekilde (RAM eller disk-backend), og synkronisering er viktige tekniske hensyn. Effektiv implementering krever riktig flush- og drain-policy, samt mekanismer for dataintegritet og samtidighetskontroll.