Marxistiskleninistiske

Marxistisk-leninistiske refererer til en politisk ideologi som bygger på arbeiderklassens teoretikere Karl Marx og Vladimir Lenin, og som tar sikte på å oppnå sosialisme gjennom et ledende parti og diktaturet av proletariatet. Ideologien legger vekt på et sentralstyrt politisk system hvor partiet fungerer som tjenende, men avgjørende beslutningstaker, og der beslutninger samlet blir formet gjennom demokratiske sentralistiske prinsipper.

Hovedprinsippene inkluderer et ledende parti som organiserer og mobiliserer arbeiderklassen, en planlagt økonomi og staten som styrer produksjon og ressursbruk for å slippe løs en bygget sosialistisk samfunnsorden. Demokratiske sentralisme beskrives som en prosess for bred debatt internt, etterfulgt av en enhetlig politisk kurs. Ideologien framhever også diktaturet av proletariatet som nødvendig fase etter revolusjonen, internasjonal solidaritet og anti-imperialisme.

Historisk har marxistisk-leninistiske ideer blitt brukt som grunnlag for flere regimer og partier i Sovjetunionen, Øst-Europa, Asia og andre steder. Over tid har variasjoner vokst fram, blant annet i forhold til forholdene i ulike land og ulike tradisjoner innen kommunismen. Mange moderne partier som bruker betegnelsen marxistisk-leninistiske følger i dag ulike tolkninger, fra sovjetisk-støttede tradisjoner til maoistiske eller hoxhaistiske retninger.

Kritikk av marxistisk-leninistiske regimer fokuserer ofte på fravær av politisk pluralisme, menneskerettighetsproblemer og økonomiske effektivitetsspørsmål, samt konsentrasjon av makt i ettpartistater. I dag eksisterer marxistisk-leninistiske partier i ulike land med varierende innflytelse, fra betydelig politisk betydning til marginalisering.