Mangrovenhabitaten

Mangrovenhabitaten er kystnære økosystemer dominert av salt- og tolerante trær og busker som vokser i tidevannsområder i tropiske og subtropiske regioner. Disse økosystemene omfatter ofte mangroveflater og røtter som stikker opp av vannet eller ligger over slammet. Vanlige dominerende tresorter tilhører genusene Avicennia, Rhizophora, Laguncularia og Sonneratia.

Røttene er tilpasset saltvann og lavt oksygeninnhold. Mange arter har stilt eller pylonlignende røtter som stiger opp over vannoverflaten og gir gassutveksling, mens andre har forankringsrotverk som holder plantene fast i myren. Dette rotnettet gir også beskyttelse mot erosjon og bidrar til sedimentasjon og bølgedemping.

Økosystemtjenester: Mangrovehabitaten fungerer som oppvekst- og næringsområde for mange fiskearter, krepsdyr og fugler. De beskytter kysten mot storm- og kysterosjon gjennom demping av bølger og jordstabilisering. De lagrer betydelige mengder karbon i biomasse og i havbunnssedimenter (blå karbon) og bidrar til vannkvalitetsfiltrering.

Utbredelse og miljø: De finnes langs tropiske og subtropiske kystlinjer i Afrika, Asia, Amerika og Oseania, ofte i estuarier og laguner hvor saltholdighet og vannstand varierer. Klimaendringer og stigende havnivå truer mange mangrovesamfunn gjennom habitatfortrenging og økt erosjon.

Trusler og bevaring: Hovedtrusler er arealutvikling, akvakultur, skogrydding og forurensning. Bevarings- og restaureringsprosjekter, beskyttede områder og bærekraftig kystforvaltning er viktige for å bevare mangrovehabitaten og dens økosystemtjenester.