Mangelegemesystemer

Mangelegemesystemer (MAS) er samlinger av autonome agenter som interagerer i et felles miljø for å oppnå enten individuelle eller kollektive mål. Agenter kan være programvarebaserte eller fysiske enheter som robotar, og de opererer ofte i et desentralisert eller delt beslutningsrammeverk.

Hovedkomponentene i MAS er agentene selv, miljøet de opererer i, kommunikasjons- og koordinasjonsmekanismer mellom agenter, samt læring og beslutningstaking basert på persepsjon av miljøet. Agentene er autonome og sosialt kapable til å samarbeide, forhandle og tilpasse seg endrede omstendigheter.

Arkitekturer for MAS kan være desentrale, sentraliserte eller hybride. Koordinering skjer gjennom mekanismer som forhandlinger, auksjoner, kontraktbasert oppgavefordeling, konsensus eller stigmergi, og kan innebære både samarbeid og konkurranse mellom agenter. MAS kommer i ulike typer, fra rene samarbeidssystemer til hybride scenarier med konkurrerende eller selvstendige målsettinger.

Utfordringer i MAS inkluderer skalerbarhet til store antall agenter, heterogenitet og feiltolking av handlinger, kommunikasjonskostnader og ventetid, robusthet mot feil, sikkerhet, personvern og etiske spørsmål. Forskning fokuserer også på verifikasjon, validering og pålitelighet i åpne, dynamiske miljøer.

Anvendelser spenner over robotikk, autonome kjøretøy, logistikk og forsyningskjeder, distribuerte energisystemer og smarte nett, lufttrafikkontroll, samt simuleringer og opplæring.

Standarder og verktøy inkluderer FIPA-standarder for agentkommunikasjon, og rammeverk som JADE, samt andre verktøy og plattformer som støtter utvikling og implementering av MAS.