MüllerLyerillusjon

Müller-Lyer-illusjonen er en kjent optisk illusjon der to linjer av lik lengde oppfattes som forskjellig lengde på grunn av formen på endene. Den klassiske framstillingen består av to parallelle linjer som har ender formet som V-formede vinkler. I den ene linjen peker V-enden utover, i den andre peker den inn mot midten. Til tross for at linjene faktisk er like lange, oppfatter observatøren ofte at de har ulik lengde.

Forklaringer av illusjonen foreslår at persepsjonen påvirkes av hvordan hjernen tolker 2D-bilder som om de representerer 3D-dansende scenarier. En vanlig forklaring er carpentered world-hypotesen, som peker på erfaring med rette vinkler og hjørner i menneskeskapte miljøer—hus, rom, og døråpninger—som predisponerer til å bruke visuelle dybde-kues i fortolkningen av endene. Andre teorier legger vekt på generelle mekanismer for størrelse- og dybde-konstans i synssystemet, samt hvordan kontekst og kantinformasjon påvirker vurderingen av lengde.

Historisk ble illusjonen beskrevet av Franz Carl Müller-Lyer i 1889, og navnet er knyttet til ham. Siden har den blitt brukt som et standard verktøy i studier av visuell persepsjon, kognitiv psykologi og fenomenet kulturell modulering av sanseoppfatning. Forskning viser at styrken på illusjonen varierer mellom kulturer og miljømessige erfaringer, og at den også har blitt observert hos andre arter, noe som har bidratt til diskusjoner om universelle versus miljøbetingede mekanismer i synsforståelse.