Lydtrykknivå

Lydtrykknivået, ofte referert til som lydtrykk i desibel, er et mål på det akustiske trykket som en lyd utøver på et bestemt punkt. Det uttrykkes vanligvis som dB SPL (sound pressure level) og refererer til et fast referansetrykk på 20 mikropascal i luft. Lydtrykknivået er en logaritmisk størrelse: en dobling av trykket gir omtrent en økning på 6 dB, mens halvering gir -6 dB.

Ved måling brukes et målesett bestående av en mikrofon og et målemeter. Målingen kan gjennomføres med eller uten vektning av lyden. A-vektning (dB(A)) er den vanligste for å etterligne menneskelig hørsel og brukes i miljø- og arbeidsmålinger. Uvektede målinger gir råverdier i dB. Målingene må kalibreres og refereres til en kjent frekvens og avstand fra lydkilden.

Vanlige måleenheter i støyvurdering inkluderer Leq (den kontinuerlige ekvivalente lydnivå over måleperioden), Lmax (maksimalt målt nivå) og Lmin (minimum). For døgn- eller årsbaserte vurderinger brukes også nivåer som Lden eller Lpby, avhengig av regelverk. Leq gir en helhetlig representasjon av støybelastningen i et område over tid.

Betydning: Lydtrykknivået er sentralt i helse- og sikkerhetsregler og støyforebygging. Grenseverdier og anbefalinger varierer mellom land og myndigheter; ofte settes maksimalt trykknivåer for kortere perioder, samt tidsveide grenser (for eksempel årlig 8-timers TWA). Tiltak inkluderer lydisolasjon, demping og bruk av vernehjelpemidler der det er nødvendig.

Viktigheten: Lydtrykknivå beskriver et mål på lydens intensitet i et rom eller område, men opplevd lydstyrke påvirkes av frekvensinnhold og individuelle forhold. Derfor brukes ofte vektede målinger og tidsforløp for å få et riktig bilde av støy og dens effekt på mennesker og miljø.