Luftstøtten

Luftstøtte er militære operasjoner der luftmakt leverer støtte til landstyrker ved å angripe fiendens styrker og infrastruktur, hindre motstanderens bevegelser og beskytte troppene i felten. Den omfatter både direkte ildstøtte til bakkestyrker og mer indirekte tiltak som rekognosering og målmerking for presisjonsvåpen. Hovedformålet er å forbedre de forsvarlige forholdene for egne tropper og å svekke fiendens evne til å kjempe.

Hovedtyper av luftstøtte inkluderer nær luftstøtte (close air support, CAS), der luftfartøy gir ildstøtte tett opp mot eller blant egne enheter i kamp; og luftinndraging (air interdiction, AI), som søker å hindre fiendens bevegelser og forsyninger ved å angripe logistikk og forsterkninger på vei mot frontlinjen. Luftstøtten kan også omfatte SEAD (suppression of enemy air defenses), som reduserer fiendens evne til å bruke eget luftvern, samt rekognosering og målmerking for presisjonsvåpen.

Koordinering mellom luft- og bakkestyrker er avgjørende. En forward air controller (FAC) eller joint terminal attack controller (JTAC) fungerer som bindeledd, gir målbeskrivelse, identifikasjon og kontroll av flyoperasjoner for å sikre at angrep treffer rette mål og overholder regler for bruk av våpen. Dette arbeidet skjer innenfor fastsatte prosedyrer og kommando-kontrolllinjer, ofte under flersteds ordrer og under høy risiko i operative miljøer.

Historisk har luftstøtte utviklet seg fra tidlige luftangrep til luftmaktens sentrale rolle i moderne feltskyts. Den har blitt mer presis og withable gjennom teknologi som GPS-navigasjon, lasersikte og avanserte målmerkeringssystemer, samtidig som den krever strenget juridiske og etiske vurderinger for beskyttelse av sivile og infrastruktur.