Leveranseavtalen

Leveranseavtalen er en kontrakt som regulerer leveransen av varer eller tjenester fra en leverandør til en kunde. Avtalen beskriver partenes forpliktelser, leveranseomfang, mengde, kvalitet og leveringstider, samt hvordan risiko og eiendomsrett overføres, og hvilke betalingsvilkår, aksept og rettsmidler ved avvik som gjelder. Den kan brukes i både privat og offentlig innkjøp og er vanligvis underlagt norsk kontraktsrett, herunder avtaleloven og kjøpsloven der det er relevant. Ved internasjonal handel kan avtalen også henvise til Incoterms eller andre leveringsbetingelser.

Innholdet i en typisk leveranseavtale inkluderer leveringsomfang og krav til spesifikasjoner, pris og betalingsbetingelser, leveringstidspunkt og sted, risiko og overføring av eierskap, aksept og inspeksjon, reklamasjon, garanti og ansvarsbegrensning, endringer og underleverandører, taushetsplikt og eventuell IP-rettigheter eller datahåndtering, samt bestemmelser om konfidensialitet, force majeure, oppsigelse og tvisteløsning. Avtalen angir hvem som bærer risiko ved forsinkelser, hvilke krav som stilles ved avvik, og hvilke rettsmidler som er tilgjengelige ved mislighold. Den fastsetter også valg av lov og rettssted eller tvisteløsningsmekanismer.

I praksis baseres mange leveranseavtaler på standardkontrakter eller maler utarbeidet av bransjeorganisasjoner eller offentlige myndigheter. For offentlige anskaffelser må avtalen forholde seg til gjeldende regelverk om offentlige anskaffelser. Tilknyttede forhold som endringsordre, prisjusteringer og kvalitetskontroll kan også være sentrale.