Lempeperfusjon

Lempeperfusjon er en regional onkologisk behandlingsmetode for sykdom i en arm eller et ben hvor høy-dose medikamentell behandling leveres direkte til en ekstremitet samtidig som systemisk eksponering minimeres. Begrepet brukes ofte om isolert lemperfusjon (ILP), der blodstrømmen til og fra lemmen avledes og sirkuleres gjennom en ekstern krets med varme og cytostatika før den føres tilbake til lemmen.

Metode innebærer vanligvis midlertidig avklemning av ekstremitetens hovedkar ved hjelp av tourniquet, kirurgisk eller perkutant kanulering av arterie og vene, og sirkulasjon via en oksygenator og varmeveksler. Legemidler som melphalan og i enkelte protokoller tumornekrosefaktor (TNF) brukes for å oppnå høye lokale konsentrasjoner. Hypertermi kan øke effekt og medikamentpenetrasjon.

Indikasjoner inkluderer in‑transit metastaser av melanom, lokalavgrenset avansert sarkom og enkelte andre tumorsituasjoner der lokal kontroll eller lemmebevaring er prioritert. Fordeler er høy lokal respons og mulighet for å unngå amputasjon. Risikoer omfatter lokal toksisitet (bløtvevsskade, sår), nevropati, trombose, systemisk lekkasje av cytostatika og i sjeldne tilfeller multiorgansk påvirkning.

Alternativer til ILP er mindre invasive isolerte leminfusjoner (ILI), systemisk kjemoterapi, målrettet behandling og immunterapi. Valg av behandling avhenger av tumortype, sykdomsutbredelse og pasientens allmenntilstand.