Legemrotasjon

Legemrotasjon, eller legemiddelrotasjon, er en systematisk veksling mellom legemidler over tid som en del av en behandlingsplan. Målet er å oppnå god effekt samtidig som risiko for bivirkninger, toleranseutvikling og avhengighetsproblemer reduseres, og i noen tilfeller å bremse utviklingen av resistens mot medisiner.

Sammen med antibiotikastyring brukes legemrotasjon særlig i infeksjonsmedisin for å begrense resistens, men prinsippet gjelder også i andre fagfelt som smertebehandling, hudlegepraksis og psykiatri.

Tilnærminger inkluderer å bytte mellom legemidler med forskjellige virkningsmekanismer eller å rotere mellom ulike molekyler i samme klasse; å endre doseringsregimer eller varighet; og å bruke planlagte pauser mellom byttene. Rotasjonen må være individuelt tilpasset og gjøres under faglig oppfølging, med monitorering av effekt, bivirkninger og toleranse.

Eksempler: antibiotikorotasjon i sykehuspraksis; opioidrotasjon ved kronisk smerte for å forbedre effekt og redusere bivirkninger; rotasjon av soppdrepende legemidler i hudinfeksjoner; rotering mellom antipsykotika eller antidepressiva i psykiatrisk behandling når toleranse eller bivirkninger er problematiske.

Det finnes begrenset og blandet evidens for generell effekt, og legemrotasjon krever klare retningslinjer og god kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell for å unngå forvirring og inkonsekvent behandling.

Legemrotasjon er en del av en større strategi for optimal legemiddelbruk og farmasøytisk styring, og bør implementeres i samsvar med kliniske retningslinjer og pasientens behov.