Lasswellmodellen

Lasswellmodellen er en klassisk modell for massekommunikasjon utviklet av Harold D. Lasswell i 1948. Den fremstiller kommunikasjonsprosessen som en lineær rekke av spørsmål: Hvem sier hva til hvem gjennom hvilken kanal med hvilken effekt.

De fem komponentene er: hvem (avsender), hva (budskap), til hvem (mottaker), gjennom hvilken kanal (medium) og med hvilken effekt (resultat). Dette formatet brukes ofte i analyser av politisk kommunikasjon og propaganda for å identifisere hvor påvirkningen skjer.

Betydning: modellen hjelper til å systematisere studier av hvordan budskap utformes og når de når et publikum, og den har vært sentral i tidlige studier av massekommunikasjon og propaganda.

Begrensninger: modellen er lineær og forenklet og tar ikke hensyn til tilbakemelding fra mottakeren, kontekst, støy, eller kompleksiteten i toveiskommunikasjon og individuelle fortolkninger. Derfor har senere modeller lagt vekt på interaksjon, feedback og kontekstualisering; for eksempel Schramms sirkulære modell og andre utvidelser som inkluderer mottakerens respons.

Bruksområder: Lasswellmodellen brukes fortsatt som grunnleggende pedagogisk verktøy for å illustrere de grunnleggende komponentene i en kommunikasjonsprosess og som utgangspunkt for mer komplekse teorier.