Laserskæring

Laserskæring, eller laserklipning, er en prosess hvor en høyt fokusert laserstråle brukes til å kutte eller forme materialer som metall, plast, tre, tekstil og keramikk. Strålen varmer opp materialet lokalt, smelter eller fordamper det, og et høytrykksløp av assistentgass (ofte oksygen, nitrogen eller trykkluft) fjerner smeltede eller brente partikler fra kuttet. Resultatet er en presis, glatt kant med minimal termisk påvirkning på omkringliggende område.

Den kommersielle utviklingen av laserskæring begynte på 1960‑årene med introduksjonen av CO₂‑lasere. På 1980‑tallet ble fiberlasere og solid‑state‑lasere, som Nd:YAG, vanlig, noe som muliggjorde høyere effekt og bedre kontroll over bølgelengde. Moderne systemer kombinerer CNC‑styring med avanserte optiske komponenter, slik at komplekse konturer kan realiseres fra digitale CAD‑filer med høy automatisering.

Typiske anvendelser omfatter produksjon av komponenter til bil- og luftfartsindustrien, maskindeler, prototypering, kunst og smykkedesign samt arkitektur- og interiørprodukter. Laserskæring gir fordeler som lavt materialsvinn, rask omstillingstid mellom produkter og mulighet for å bearbeide svært tynne eller delikate materialer som tradisjonelle mekaniske prosesser sliter med.

Ulemper inkluderer høye investeringskostnader for maskinvare, behovet for spesialiserte operatører og strenge sikkerhetsrutiner på grunn av intensiv stråleeksponering og farlige assistentgasser. Arbeidsmiljøet må oppfylle laser‑sikkerhetsstandarder, inkludert beskyttelsesbriller og kontrollerte rom.

Forskning fokuserer på økt energieffektivitet, integrering med automatiserte produksjonslinjer og utvikling av hybridprosesser som kombinerer laserskæring med 3‑D‑utskrift. Med stadig flere bransjer som etterspør høy presisjon og redusert materialbruk, forblir laserskæring en sentral teknologi i moderne fabrikasjon.