Langtidsminne

Langtidsminne er hukommelsens del som lagrer informasjon over lengre perioder, fra dager til hele livet. Det skiller seg fra korttidsminne og arbeidsminne, som har begrenset kapasitet og kort varighet. Langtidsminnet deles ofte inn i deklarativt (explicit) minne og ikke-deklarativt (implicitly) minne. Deklarativt minne omfatter episodisk minne, som lagrer personlige hendelser og tidsmessige sammenhenger, og semantisk minne, som inneholder fakta og begreper. Ikke-deklarativt minne inkluderer prosedyreminne for ferdigheter og vanemessige handlinger, betingningsminne og priming.

Innkoding, konsolidering og gjenhenting er sentrale prosesser i langtidsminnet. Inndata bearbeides og lagres i ulike hjernestrukturer; konsolidering gjør minnene mer stabile over tid, ofte i søvnens løpet. I starten har minnene stor avhengighet av hippocampus og medial temporallapp (medial temporal lobe); etter hvert blir lagrede representasjoner mer fordelt i neocortex.

Aldring og ulike sykdommer påvirker langtidsminnet. Med alderen kan noen minnekategorier være mer sårbare for glemsel, og skade i hippocampus eller sykdommer som Alzheimers kan redusere evnen til å danne eller hente minner. Følelsesmessig innflytelse, søvn og repetisjon spiller også en rolle i styrking av minner.

Gjsn faktorer som interferens og retrieval failure kan føre til glemsel. Praktisk relevant for læring er at repetisjon og testing ofte forbedrer langtidshukommelsen ved å styrke lagrede representasjoner.

Langtidsminnet gir grunnlaget for kunnskap, erfaringer og ferdigheter. For å støtte læring anbefales meningsfull innkoding, organisering av informasjon, kontekst og regelmessig gjenhenting.