Lagringsgrensesnitt

Lagringsgrensesnitt, eller lagringsgrensesnitt, er settet av mekanismer som gjør det mulig for en datamaskin å kommunisere med lagringsenheter. Det omfatter både fysiske forbindelser og protokoller, samt programmatiske grensesnitt som lar programvare lese og skrive data.

De fysiske grensesnittene bestemmer hvordan lagringsenheter kobles til systemet og inkluderer blant annet SATA, SAS og NVMe (som bruker PCIe). NVMe gir lavere ventetid og høyere gjennomstrømning enn tradisjonelle HDD- og SSD-grensesnitt. I nettverk kan lagringsgrensesnitt også være basert på protokoller som iSCSI (blokknivå over IP) eller nettverksfilsystemer som NFS og SMB (filnivå). I tillegg finnes objektlagringsgrensesnitt som bruker RESTful API-er (for eksempel S3-kompatible tjenester).

På programvaresiden deles lagringsgrensesnitt ofte inn i blokkbaserte og filbaserte tilgangsmodeller. Blokkgrensesnitt gir tilgang til rå blokker og brukes av volumedata og databaser, mens filgrensesnitt tilbyr tilgang til filer gjennom filsystemer. Lagringssystemer kan også tilby lagring via nettverk, ofte gjennom SAN-er eller programvaredrevet lagring (software-defined storage). Drivere, lagringskontrollere og virtuelle lagringsmiljøer abstraherer den fysiske teknologien og gir merkelige funksjoner som RAID, snapshots og replikering.

Nøkkelattributter ved lagringsgrensesnitt er kompatibilitet, ytelse (latency, gjennomstrømning og IOPS), pålitelighet og sikkerhet. Nye teknologier, som NVMe over Fabrics og programvarestyrt lagring, fortsetter å forbedre hastighet og fleksibilitet i moderne lagringsinfrastrukturer.