Ladderlogikk

Ladderlogikk er en grafisk programmeringsmetode brukt i programmerbare logiske styringer (PLS/PLC) som modellerer elektriske relé- og kontaktkretser. Navnet kommer av diagrammets utseende, som ligner en stige med to vertikale strenger for strømførende skinner og horisontale «trinn» eller rader som representerer logiske uttrykk.

Metoden oppsto på 1960- og 1970-tallet for å gjøre PLS-programmer forståelige for elektrikere og vedlikeholdspersonell som var vant med relébaserte kretser. Ladderdiagram (LD) er en av språkene definert i standarden IEC 61131-3. Grunnleggende elementer inkluderer normalt åpne og normalt lukkede kontakter, spoler (coils), timers, tellere samt blokker for aritmetikk og sammenligning.

Programmet evalueres typisk i en skanningssløyfe, rad for rad, fra venstre mot høyre og ovenfra og ned. Kontakter representerer betingelser som må være sanne for at en spole skal settes, og kombinering av serier og parallelle baner gir logiske AND- og OR-funksjoner. Moderne ladderlogikk støtter også instruksjoner for sekvensering, datahåndtering og kommunikasjon.

Fordeler med ladderlogikk er dens lesbarhet for fagfolk, intuitiv representasjon av diskret kontroll og utbredt verktørsstøtte. Begrensninger oppstår ved komplekse algoritmer, stor skala eller avansert databehandling, hvor strukturerte tekst- eller funksjonsblokkdiagram ofte foretrekkes. Ladderlogikk brukes mye i industriell automasjon, for eksempel motorstyring, transportbånd og pakkeprosesser, og støttes av de fleste PLS-leverandører med utviklings- og simuleringsverktøy.