Løselighetsproduktet

Løselighetsproduktet, kjent som Ksp, er en konstant som beskriver likevekten mellom et lite løselig salt og dets ioner i en mettet løsning. For et salt som dissosierer etter en enkel reaksjon MX(s) ⇌ M^(z+) + X^(−), er Ksp definert som Ksp = a_M^(z+) · a_X^(−), hvor a representerer aktiviteten til ionene. I svært fortynnete løsninger kan aktivitetene tilnærmes med konsentrasjoner, slik at Ksp kan uttrykkes som Ksp ≈ [M^(z+)] · [X^(−)]. For salter med annen stoikiometri, som CaF2(s) ⇌ Ca2+ + 2F−, blir Ksp = a_Ca2+ · a_F−^2.

I en mettet løsning har vi ofte mål for ionproduktet IP, som er IP = a_M^(z+) · a_X^(−) (eller den tilsvarende formelen for aktuelle stoikometrier). Ved likevekt er IP lik Ksp. Hvis IP > Ksp, vil utfelling skje hvis forholdene opprettholder likevekt; hvis IP < Ksp, vil mer salt kunne oppløses inntil IP igjen når Ksp er oppnådd. Dermed lar Ksp og IP oss forutsi om et salt vil være løst eller utfelle i en løsning med spesifikke ionekonstanter, temperatur og andre komplekser).

Ksp er temperaturavhengig og kan endres når løsningen varmes eller kjøles. Mange salter blir mer løselige ved høyere temperatur, men unntak finnes. Begrepet brukes bredt i kjemi, miljøfag og analytisk kjemi for å vurdere utfelling, fellesion-effekter og kompleksdanning i løsninger. Eksempelvis har AgCl ved 25°C Ksp omtrent 1,8 × 10^−10.