Krysning

Krysning er i biologiske og avlsmessige sammenhenger prosessen der avkom oppstår ved befruktning mellom to individer med ulik genetisk bakgrunn. Hovedidéen er å kombinere ønskede egenskaper fra foreldrene for å utvikle nye varianter eller linjer.

Det finnes to hovedtyper krysning. Intraspesifikk krysning skjer mellom individer av samme art, mens interspesifikk krysning foregår mellom ulike arter. Den sistnevnte støter ofte på genetiske barrierer og kan kreve teknikker som embryo-rescue eller kromosomduplisering for å oppnå fertile hybrider. I landbruk og husdyravl er kontrollert krysning vanlig; dette innebærer nøye styring av pollinering og bruk av tiltak som emasering av blomster for å sikre at kun ønsket pollen fertiliserer.

Resultatet av krysning avhenger av foreldrenes egenskaper og arvegang. I mange tilfeller gir krysning F1-hybrider som utviser heterose, det vil si forbedret ytelse under visse forhold. Etterfølgende gener (som F2) viser segregering og stor variasjon, noe av verdien for videre avlsarbeid.

Bruksområder inkluderer utvikling av planter og dyr med bedre avling, sykdoms- eller tørke-motstand, forbedret smak eller kjøttkvalitet, samt tilpasning til ulike miljøer. Krysning reiser også spørsmål om genetisk mangfold, etiske og økologiske konsekvenser, og må vurderes i bredere samfunnsmessige og regulatoriske sammenhenger.