Krypteringsparametere

Krypteringsparametere er konfigurasjonselementer som bestemmer hvordan et krypteringssystem fungerer. De omfatter valg av algoritme, nøkkelstørrelse, og modus for operasjon, samt tilleggselementer som initialiseringsvektor (IV) eller nonce, padding, salt og antall iterasjoner i nøkkellåsing eller nøkkelutvinning. Parametrene påvirker både konfidensialitet og integritet, og de varierer mellom symmetrisk og asymmetrisk kryptering samt mellom forskjellige protokoller.

Vanlige typer krypteringsparametere inkluderer algoritmevalg (for eksempel AES, ChaCha20-Poly1305 eller RSA), nøkkelstørrelse (f.eks. 128 eller 256 bit for AES), modus for operasjon (GCM, CBC, CTR osv.), samt IV/nonce som ofte må være unike per melding. Andre parametere dekker padding-skjemaer (for eksempel PKCS#7), salt og antall iterasjoner i nøkkelutvinning fra passord (for eksempel PBKDF2, Argon2 eller bcrypt) og hash-funksjoner som brukes i komplementære sikkerhetsgarder. I asymmetrisk kryptering kan parametere også inkludere teoretiske eller implementasjonsdetaljer som nøkkelpar, offentlige eksponenter og padding-skjemaer.

Valg av krypteringsparametere har stor betydning for sikkerheten. For eksempel må IV eller nonce være unike eller tilfeldige i forhold til nøkkelen, og gjenbruk av disse kan føre til konfidensbrudd. Autentisering kan være innebygd i AEAD-moduser, mens andre moduser krever separate MAC- eller signaturløsninger. Det anbefales å bruke velprøvde standardbiblioteker og følge anerkjente sikkerhetsregler når parametrene velges og håndteres.

Parametere håndteres med tanke på livssyklus og nøkkellagring. De genereres med sikre kilder, lagres på en måte som beskytter mot lekkasje, og utveksles eller forhandles på en sikker måte i protokoller. Regelmessig evaluering og eventuell rotasjon av nøkler og tilknyttede parametere bidrar til å opprettholde langsiktig sikkerhet.

Et kort eksempel: en vanlig symmetrisk konfigurasjon er AES-256 i GCM-modus med en 256-bit nøkkel, en 96-bit nonce per melding, og en 128-bit autentiserings-tag. Ved passordbasert nøkkelutvinning brukes PBKDF2 med SHA-256, minst 100 000 iterasjoner og en tilfeldig salt.