Konnotasjonen

Konnotasjonen (eller konnotasjoner) refererer i lingvistikken til de assosiasjonene, følelsesmessige og verdimessige betydningene som følger med et ord eller uttrykk utover dets bokstavlige innhold (denotasjonen). Disse tilleggsnyansene kan være positive, negative eller nøytrale og kommer fra kulturelle, historiske og individuelle erfaringer.

Forskjellen mellom konnotasjon og denotasjon er grunnleggende: Denotasjonen er den konkrete, ordbokdefinerte betydningen, mens konnotasjonen består av de følelsesmessige og evaluative assosiasjonene som ordet vekker hos mennesker i brukskonteksten. Konnotasjoner kan derfor variere mellom språk, kulturer, sosiale grupper og over tid.

Konnotasjoner formes av mange faktorer, blant annet kulturelle tradisjoner, historiske hendelser, media og personlige erfaringer. De kan endres når samfunnet endrer verdier eller når ordet brukes i nye sammenhenger. Ordvalget i reklame, politikk og media bruker ofte konnotasjoner bevisst for å påvirke publikum, mens i litteratur og oversettelse brukes de til å bevare nyanser eller å skape ønsket påvirkning.

Eksempler kan illustrere forskjellen mellom denotasjon og konnotasjon: ordet hjem har en bokstavelig betydning som et sted å bo, men konnoterer også trygghet og tilhørighet. Ordet gratis betyr fravær av pris i denotasjonen, men gir ofte positive assosiasjoner om verdi og tilgjengelighet, samtidig som det i noen sammenhenger kan vekke skepsis. Konnotasjonen er derfor finesist og ofte avhengig av kontekst og mottaker.