Konjugatvaksiner

Konjugatvaksiner er vaksiner der bakterielle polysakkaridkapsler kobles til et proteinbærer, ofte et toxoid eller et annet protein som CRM197 eller tetanus-/difteritoksoid. Dette gjør det mulig å gjøre polysakkaridantigenet T-celle-avhengig, noe som gir en sterkere og mer varig immunrespons hos små barn. Konjugasjonen fører til bedre antistoffproduksjon, klasseskift til høyaffine IgG-antikropp og utvikling av hukommelses B-celler, samt redusert kapselbårne bakterier i svelg- og nasofaryngeale forhold.

De mest kjente konjugatvaksinene er Hib-vaksiner som beskytter mot Haemophilus influenzae type b, pneumokokk-konjugatvaksiner (for eksempel PCVserier som PCV13 og nyere PCV15/PCV20) som dekker flere pneumokokker serotyper, og meningokokk-konjugatvaksiner (for eksempel MenACWY) som beskytter mot ulike meningokokkgrupper. I flere land inngår disse vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammer, ofte i kombinasjonsskjemaer for å beskytte mot flere sykdommer samtidig.

Effekt og begrensninger: Konjugatvaksiner har redusert forekomsten av invasive pneumokokk-, Hib- og meningokokk-sykdommer betydelig og kan dempe barnebestandens carriage og dermed overføring i samfunnet. En utfordring er serotypedekningens avhengighet av hvilke serotyper som er med i vaksinen, noe som kan føre til serotypeutveksling når enkelte typer erstattes av andre. Kostnad, logistikk og behov for oppfriskningsdoser er også faktorer i implementeringen.

Sikkerhet: Generelt god toleranse med lokale reaksjoner og feber som vanlig, sjeldne alvorlige allergiske reaksjoner forekommer. Som alle vaksiner overvåkes sikkerhet og effekt kontinuerlig.