Konfigurasjonskontroll

Konfigurasjonskontroll er en systematisk prosess for å styre og dokumentere endringer i konfigurasjonen av et system. Hovedformålet er å sikre integritet og konsistens i systemets konfigurasjon over tid, samt å gjøre endringer sporbare, godkjente og reverserbare.

Prosessen omfatter identifikasjon og registrering av konfigurasjonsartikler (CIs) som kan være maskinvare, programvare, dokumentasjon, nettverkskomponenter og relaterte prosesser. Endringer foreslås gjennom en formell forespørsel, vurderes for risiko, påvirkning og avhengigheter, og blir deretter godkjent av en myndighetsinstans som en Change Advisory Board (CAB) eller tilsvarende. Etter godkjenning implementeres endringen i kontrollert miljø, verifiseres og dokumenteres, og en ny baseline kan opprettes hvis endringen er signert off. Konfigurasjonsstatus og versjoner katalogiseres og spores gjennom hele livssyklusen.

Nøkkelbegreper inkluderer baselines, som representerer stabile versjoner av CIs, og konfigurasjonsstatusregnskap som følger hvilke endringer som er gjort, når og av hvem. Roller som konfigurasjonsforvalter og endringsleder samarbeider med utviklere, driftspersonell og interessenter for å sikre at endringer er sporbare og i samsvar med policyer og krav.

Verktøy som CMDB, versjonskontrollsystemer og ticket- eller hendelsesstyringssystemer støtter prosessen. Fordelene inkluderer bedre kontroll, redusert risiko, enklere feilsøking og bedre overholdelse av regulatoriske krav. Konfigurasjonskontroll er ofte en del av ITIL- og ITSM-rammeverk og tilpasses også i DevOps-miljøer for å balansere kontroll med rask levering.