Kondensasjonsdannelse

Kondensasjonsdannelse er overgangen fra damp eller gass til væske. Den skjer når vanndampen i en gass blir mettet ved en gitt temperatur og trykk, slik at damptrykket når eller overstiger saturasjonstrykket for vann ved den aktuelle temperaturen. Dette kan skje ved nedkjøling, økt konsentrasjon av vanndamp, eller en kombinasjon av begge.

Kondensasjon krever ofte kondensasjonskjerner, små partikler i luften omkring hvilke vanndråper kan dannes. Uten slike kjernematerialer kan kondensasjonsprosessen være betydelig langsommere, og i praksis skjer kondensjon ofte rundt aerosoler i atmosfæren.

I atmosfæren fører kondensasjonsdannelse til fenomener som dugg, tåke og skyer. Dugg dannes når overflaten av objekter avkjøles til under du-punktet og vanndampen kondenserer på overflaten. Tåke og skyer dannes når fuktig luft avkjøles til metningspunktet og små dråper dannes rundt aerosoler.

Praktisk er kondens viktig i mange sammenhenger. I bygninger og andre bygningskonstruksjoner vil man kontrollere kondens gjennom ventilasjon og avfukting for å hindre fukt- og korrosjonsproblemer. I tekniske prosesser og energisystemer kan kondensasjonsprinsippet utnyttes til å skille vann fra damp eller til varmeveksling i kraftverk og industrielle anlegg. Relaterte begreper inkluderer metning, du-punktet og kondensasjon i termiske sykluser.