Kommunikasjonsmaten

Kommunikasjonsmaten er et begrep som brukes i norsk fagdebatt for å beskrive settet av innganger og utganger som opprettholder effektiv kommunikasjon i et system, enten en organisasjon, et medieøkosystem eller offentlig debatt. Begrepet trekker på en matmetafor der informasjon må inntas, bearbeides og fordeles for å sikre en sunn og relevant kommunikasjonsflyt. Det legges vekt på balanse mellom innhold, kanaler, publikums mottakelse og tilbakemelding, samt etisk praksis og åpenhet.

De viktigste komponentene inkluderer innholdsproduksjon, kanalhåndtering, publikumsinvolvering, tilbakemelding og måling, samt styring og etikk. Forkjempere av begrepet mener at å se kommunikasjon som en diett hjelper ledere med å unngå informasjonsoverbelastning og informasjonsmangel, ved å sikre at relevante budskap når riktig publikum i riktig tidsrom. Kritikerne påpeker at metaforen kan skjule maktforhold og kan favorisere effektivitet framfor dypere deliberasjon.

Praktisk kan kommunikasjonsmaten brukes til å kartlegge og optimalisere informasjonsflyt i ulike kontekster. I en bedrift kan den omfatte intranett, nyhetsbrev, lederpresentasjoner og videomøter, med måling av åpninger, klikk og tilbakemeldinger. Innen folkehelsekommunikasjon innebærer den planlegging av budskap, valg av kanaler og tidsplaner for å sikre rettidig og korrekt informasjon til ulike målgrupper. Innen journalistikk kan den bidra til en balanse mellom gransking, offentlig informasjon og leserengasjement.

Relaterte konsepter inkluderer informasjonskosthold, medieøkologi og kommunikasjonsstrategi.